Tverrpolitisk plattform 2015 - 2019

Politisk plattform 2015 - 2019

Harstad Arbeiderparti, Harstad Kristelig Folkeparti,

Harstad Senterparti og

Harstad Venstre

Samarbeidsform og gjensidige forpliktelser

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil de neste fire årene fortsatt arbeide for Harstads visjon ”Attraktiv hele livet”. Verdigrunnlaget vil være den kristne og humanistiske kulturarv. Vi vil bekjempe alle former for diskriminering, mobbing, undertrykking, intoleranse og rasisme.

Samarbeidspartiene vil samles i forkant av hvert formannskaps- og kommunestyremøte for gjennomgang av de konkrete sakene for å bli enige. I tillegg ønsker vi en samarbeidsform som gir rom for visjonær tenkning og de lange linjene. Partiene vil derfor møtes halvårlig for temabaserte møter hvor ”Attraktiv hele livet” settes på agendaen.

I det politiske arbeidet vil Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre finne rom for det enkelte partis egenart, slik at velgerne kjenner seg igjen i de ulike partienes selvstendige politiske målsettinger.

Trygg økonomisk styring

Samarbeidspartiene vil forplikte seg til en strategi for Økonomisk balanse for perioden 2015-2019. Viktige elementer i denne vil være hvordan kommunen skal håndtere økte driftsutgifter som følge av planlagte investeringer og vekst i pensjonsutgifter i årene fremover. Målsettingen er at kommunens samlede lånegjeld ikke skal øke vesentlig i perioden. Det vil si at totale investeringer, eksklusive investeringer på selvkostområdene, må tilpasses kommunens avdrag.

Inkludering og mangfold

Harstads vekst i innbyggertall skyldes hovedsakelig tilflytning fra inn- og utland. Mangfoldet innvandring bærer med seg, er en berikelse for Harstad. Harstads nye innbyggere skal møtes på en positiv måte, med tilrettelegging i form av utvikling av nye boligområder, nok barnehageplasser, gode skoler og spennende arbeidsplasser. Flyktninger og innvandrere må bli en del av det sosiale fellesskapet og arbeidslivet.

Den samiske kulturen er viktig i Harstad og regionen. Vi må utnytte mulighetene dette gir som en del av regionens egenart og fortrinn.

Samarbeidspartiene vil:

• lage handlingsplan for integrering

• vedta et samisk navn på Harstad

Næringspolitikk

Harstad kommune skal være en «Ja-kommune», og en pådriver og tilrettelegger for næringsetablering og næringsutvikling. Strategien er å bygge videre på de fortrinn byen vår allerede har. Sammen med byens næringsliv skal vi søke å nyttiggjøre oss en større andel av de regionale virkemiddelordningene.

Harstad har mange arbeidsplasser innen primærnæringer, både innenfor landbruks- og sjømatnæringen. Etter kommunesammenslåing med Bjarkøy er Harstad blitt en stor oppdrettskommune. Det er viktig at vi på en bærekraftig måte legger til rette for denne vekstnæringen, og bidrar til å videreutvikle leverandørclusteret i regionen.

Harstad er petroleumshovedstaden i nord; et fortrinn vi skal videreutvikle og styrke. Det er viktig å beholde rollen som energibyen, og vi vil derfor også legge til rette for næringsaktiviteter knyttet til fornybar energi og industri i kommunen.

Harstad er en gründerby, og historien forteller at det er «Ved egne krefter» vår by har blitt til. Kommunen er kjent for sine nisjebedrifter, og gründere som ønsker å etablere seg skal tas vel i mot og hjelpes til rette med sin virksomhet.

Samarbeidspartiene vil:

• videreutvikle leverandørindustrien i marin, maritim og petromaritim sektor

• vedta en bærekraftig kystsoneplan som ivaretar miljøhensyn, eksempelvis i etablering av nye oppdrettsanlegg

• arbeide for at Harstad kommune kan bli en pilotkommune i utvikling av lukkede oppdrettsanlegg

• jobbe for etablering av avdelingskontor for Petroleumstilsynet

• søke å påvirke Statoil til å legge sin fornybarsatsning til Harstad

• videreutvikle kommunens bistand til gründere

• gjennomgå gebyrregulativet med sikte på forenkling

• fortsatt støtte melkebønder som vil kjøpe melkekvoter for å sikre framtidig melkeproduksjon

• kjempe for å beholde kompetansearbeidsplasser i vår region, herunder bevare forsvarsarbeidsplasser i Harstad

• legge til rette for nye næringsarealer

• tydeliggjøre reiselivssatsingen, og satse på arrangementsturisme og videreutvikle arrangementskompetanse

• befeste vår posisjon som hovedkvarter og arnested for Artic Race of Norway

Sentrumsplan og byutvikling

Harstad sentrums tre fremste fortrinn; nærhet til naturen, nærhet til havet og et kompakt bysentrum skal utvikles og tas vare på. Det ble 24. juni fattet et vedtak om å basere videre utredning på alternativ 1, Harstad Havn KFs alternativ, med en annen tilhørende trafikkløsning som ikke hadde vært ute til offentlig ettersyn. Dette i kombinasjon med innsigelsen fra Statens Vegvesen, vil kunne medføre utsettelse av planarbeidet. Samarbeidspartiene ønsker videre utredning i tråd med alternativ 2, kommuneadministrasjonens alternativ, med rom for å innhente visjoner og idéer også fra andre innkomne forslag.

Samarbeidspartiene vil:

• oppheve vedtaket fra 24. juni snarest mulig.

• jobbe for en grønn byutvikling kombinert med god næringsutvikling i sentrum

• utarbeide en strategi for realisering av Sentrumsplanen

• forsøke å sikre Gammelbryggas framtid gjennom et prosjekt finansiert av regionale utviklingsmidler

• være en pådriver i arbeidet med omlegging og utvikling av kollektivtilbudet

• sørge for universell utforming av torget i Harstad.

Miljø

Menneskeskapte trusler mot klimaet og livsgrunnlaget vårt kan ikke lenger bestrides. For å være en attraktiv kommune for næringsutvikling, tilflytting og vekst, blir miljøaspektet stadig viktigere. Harstad kommune skal tydeliggjøre sin miljøprofil i den kommende perioden.

Samarbeidspartiene vil:

• sørge for å få på plass en miljø- og klimaplan for kommunen

• vurdere tiltak for en bedre utnyttelse av avfall som ressurs både internt i kommunen og gjennom sitt eierskap i HRS IKS og miljøsertifisere alle kommunale virksomheter

• at næringsutvikling og vekst skal være bærekraftig og hensynta biologisk mangfold, miljø og kulturarv

• være pådriver for mer miljøvennlig oppvarming som rentbrennende ovner, tilkobling til fjernvarmeanlegget eller andre ENØK-tiltak i egen bolig.

• heve kompetanse slik at innkjøpsavdelingen i kommunen og kommunalt eide foretak kan benytte seg av kvalifisering- og/eller tildelingskrav knyttet til miljø i offentlige anskaffelser

• etablere flere ladestasjoner for el-biler i samarbeid med andre aktører

Inkluderende oppvekst

Å sikre ei trygg og god oppvekst for alle barn er en av de viktigste oppgavene vi som fellesskap må løse. Vi ønsker å utvikle fremtidens Harstad-skole ved å legge vekt på faglig innhold og ei undervisning tilpasset den enkelte, slik at elevene får best mulig grunnlag for læring og kunnskap. Det er viktig med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold for barn og ansatte.

I november 2015 vil rådmannen legge fram en utredning angående kapasitetssituasjonen ved alle skolene i kommunen. Denne utredningen skal danne grunnlaget for en evaluering, vurdering og eventuell justering av kapasitet og struktur for skolene i Harstad kommune. Om og hvordan en eventuell gjenåpning av Ervik skole skal gjennomføres, må avgjøres på bakgrunn av utredningens resultat.

En trygg oppvekst er også en aktiv oppvekst, som igjen er et viktig bidrag til inkludering, integrering og godt folkehelsearbeid. Harstad er i ferd med å markere seg som Sykkelbyen. Statistikk viser lavere andel aktive barn og unge i Harstad-idretten enn sammenlignbare kommuner, og samtidig høyere leiepriser.

Samarbeidspartiene vil:

• bygge ny barnehage på Lundenes snarest

• innføre to hovedopptak for barnehage dersom statlig finansiering kommer på plass

• bygge ny Harstad skole

• fokusere på tidlig innsats allerede i barnehagen og arbeide for økt lærertetthet på småtrinnet

• arbeide for styrking av skolebibliotekene

• arbeide for trygge skoleveier og innføre gå til skolen-aksjonen «Beintøft»

• gradvis redusere priser ved bruk av kommunale anlegg for barne- og ungdomsidretten

• legge til rette for sykkel som fremkomstmiddel

• søke fylkeskommunale midler for etablering av trafikkpark

• etablere ballbinger på alle Harstads skoler

Helse og omsorg

Alle i Harstad skal ha lik rett til gode offentlige helsetjenester, uavhengig av bakgrunn, økonomi eller alder. Mennesker som søker eller mottar tjenester fra kommunen skal møtes med verdighet og respekt, og det er viktig at deres rettssikkerhet ivaretas. Harstad kommune har i dag en velfungerende helsetjeneste med muligheter for forbedringer. Brukere av helsetjenester skal på en enkel måte komme i kontakt med tjenesten. Arbeidet med Ungdommens helsestasjon må følges opp. Ungdata 2015 bekrefter at det er en stor andel barn og unge med symptomer på psykiske lidelser. Helsesøstertjenesten i skolene er viktigere enn noensinne for å forebygge og fange opp de som sliter.

Harstad har en æra bak seg hva gjelder forebyggende arbeid innen skadeforebygging, med lang historie som Safe Community. Erfaringene med skadeforebyggende arbeid må tas videre til andre forebyggende arenaer. Folkehelsearbeid og forebyggende helse skal prioriteres sterkere enn i dag; vi må velge tidlig intervensjon framfor sen reparasjon. Som arnested for Arctic Race of Norway og med Harstadpakkens investeringer i sykkelvei ønsker vi rollen som Sykkelbyen Harstad velkommen.

Demensomsorgen i Harstad har utviklet seg positivt over mange år, med et voksende fagmiljø, og endret tilbud med både dagsenter og demensteam. Særskilt innen demensomsorgen vil det også framover være mulighet for å tilrettelegge for andre måter å ivareta denne pasientgruppa på.

UNN Harstad er et godt og velrenommert lokalsykehus, og det ønsker vi også for framtida. Et godt lokalsykehus gir trygghet.

Samarbeidspartiene vil:

• arbeide for at UNN Harstad beholder og utvikler dagens funksjoner

• etablere dagsenterdrift ved Bergsodden sykehjem

• klargjøre ny tomt til Harstads neste sykehjem

• fortsatt drifte Bjarkøy sykehjem

• Realisere Helsehuset

• opprettholde finansieringen av aktivitetssentrene.

• utvide ordningen med alternative turnusordninger for å redusere sykefravær

• lage en strategi for samarbeid med frivillige organisasjoner i helse og omsorgssektoren

• jobbe for å få til et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud for personer med autismespekterforstyrrelser

• arbeide for en helhetlig boligsosial handlingsplan i kommunen

• bygge 50 kommunale boliger

• samlokalisere forebyggende tjenester som angår barn og familie

• styrke Frisklivssentralen

• arbeide for at statlige overføringer til styrking av Helsestasjonen brukes til formålet

• tilrettelegge med merking av flere turstier og utvikle Stien langs sjøen

Samferdsel

Forfallet og vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier øker. Vi må stanse forfallet, og begynne jobben med å ta igjen etterslepet.

Harstadpakken gir også muligheter til å utvikle Harstad som sykkel- og kollektivby. Vi er opptatt av å følge dette opp slik at den «myke» satsingen i veipakken ikke forsvinner i økonomiske overskridelser på tunnel- og veiprosjektene.

Det er viktig å jobbe med påvirkning opp mot fylkeskommunen og Statens Vegvesen som veieiere av henholdsvis fylkes- og riksveier, slik at viktige prosjekter i kommunen og regionen prioriteres.

Samarbeidspartiene vil:

• jobbe for at rassikring av Aunveien gis prioritet i fylkets rassikringsplan

• følge opp den bestilte mulighetsstudien for Toppsundforbindelsen

• at Øylandsruta reetableres som et regionalt utviklingsprosjekt med langsiktighet og forutsigbarhet

• arbeide for at øyriket får et godt ferge-/båttilbud

• at hurtigbåttilbudet til Tromsø blir bedre med større og mer komfortable båter

Kultur

Harstad er kulturbyen i Nord-Norge. Kultur er en del av mennesket. Både det å ta i mot og det å dele uttrykk for egne tanker og følelser er viktig for menneskelig utvikling. Kulturlivet i Harstad er mangfoldig. Med mange profesjonelle kulturarbeidsplasser er det også viktig at Harstad kommune er en god vertskommune for kulturinstitusjonene vi har i byen.

Foto: Øivind Arvola

«Tore Hunds Rike» skal videreutvikles, og markedsføres som en merkevare og identitetsbygger for Harstad og regionen rundt. Realiseringen av vikinghuset på Bjarkøy vil være med på å videreutvikle begrepet «Tore Hunds Rike».

Samarbeidspartiene vil:

• gi Kulturskolen som kulturelt ressurssenter gode vilkår for utvikling

• utrede ny Harstad kino i samarbeid med andre aktører.

• støtte opp om og videreutvikle Ungdommens Hus.

• påvirke slik at FMKN sikres fortsatt drift og utvikling i Har stad.

• styrke Harstad som friby for forfulgte musikere.

• jobbe for døgnåpen bibliotekløsning

Arbeidsgiverpolitikk:

Harstad kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere. Kommunen skal tiltrekke seg og beholde nok og riktig kompetanse. Blant suksessfaktorene er gode relasjoner, arbeidsmiljø, jobbinnhold, utviklings- og karrieremuligheter og lønns- og arbeidsvilkår. Samarbeidspartiene vil følge opp administrasjonens arbeid knyttet til dette både direkte og gjennom partssammensatt utvalg.

Vi vil arbeide for at heltid blir en rettighet, og deltid en mulighet gjennom aktivt samarbeid med ansatte om utvikling av turnuser, studentstillinger, økt grunnbemanning og rettighet til reell stillingsandel. Dette vil bidra til større stabilitet, faglig kvalitet, mindre behov for vikarer og også lavere sykefravær.